Vår frykt opptar så mange forskjellige former og opprinnelser at vi noen ganger føler seg skjøre og til og med tapt for dem.
Vi har alle gått gjennom perioder med personlig vanskelighet. En som på det rette tidspunkt kan ta oss i armene uten ord, er ekstraordinært.
Det er en måte å bekrefte linken på, styrke et forhold og forlate mange frykter som påvirker vår lykke.
Hjernen vår styres nesten helt av følelser. Vi er sosiale skapninger som søker sikkerhet, som kjemper for personlig oppfyllelse, og som noen ganger ikke er like sterke som håpet. Det er derfor demonstrasjonene av nærhet som kyllingene, er de beste medisinene for mange plager
Frykt som plager oss i vanskelige tider
Vi vil alle ha koser som slår ut frykten vår, fortell oss at alt vil bli bra, og at livet noen ganger er komplisert men at vi kan stole på støtte fra folk som elsker oss mest. Men ... hva gir en dag en tinge full av fortvilelse, tristhet eller motløshet?
Les også: Utdann barn til lykke, ikke til fullkommenhet.
Vi vil forklare alt for deg
Hvorfor er jeg i dårlig humør
Noen ganger
mye depresjon Det viktigste symptomet på malignitet er
De krammer som forlater vår frykt
Den følelsesmessige støtten til folk som elsker oss kan være til stor hjelp for oss.
Likevel,
Enhver vanskelighetsgrad krever en felles innsats: Vår vilje til å forandre og hjelp av kjære.
Noen ganger er klemmer sjels beste språk. Ord tilbyr ikke alltid terapien vi Vi trenger
.
Arbeidet, ansvaret og farten gjør at vi glemmer å dyrke øyeblikkene av medfølelse mellom oss.
Queen Bee Syndrome eller Qeen Bee Syndrome er ikke gjenkjent av fagfolk. Det er imidlertid mange som henviser til dette syndromet for å identifisere og rapportere atferd som noen kvinner har, som hovedsakelig er basert på konkurranse. Dronningen spiller en ledende rolle. Hun er omgitt av forskjellige menn og andre kvinner som ikke er fruktbare.
Hva skal du gjøre når livsstilen dør?
Vi må møte det. Livet er ikke alt rosa, enn si en tur av glede og lykke Selv om det ville fortrylle oss, er sannheten at vi ikke alltid kan være lykkelige. Det er triste øyeblikk og dype fornemmelser som får oss til å miste smaken for livet. Kan fremtiden forberede oss? Hvorfor tvinger vi oss til å stå opp om morgenen når dagen fremover er tom og vanskelig?