AUTOIMUNE SYDDOMMER - Årsaker, symptomer og behandling

AUTOIMUNE SYDDOMMER - Årsaker, symptomer og behandling

Autoimmune sykdommer er en gruppe av forskjellige sykdommer som har sin opprinnelse det faktum at immunforsvaret begynner å produsere antistoffer mot komponenter i vår egen organisme. Av ulike grunner og ikke alltid opplyst begynner vår kropp å forvirre sine egne proteiner med invaderende agenter og angripe dem.

Derfor er en autoimmun sykdom en sykdom forårsaket av vårt immunsystem, som skjer for å fungere uhensiktsmessig.

Hva er immunforsvaret?

For å forstå hva en autoimmun reaksjon er, må vi først vite litt om vårt immunsystem. Jeg vil forsøke å være kortfattet og kortfattet i denne forklaringen, selv om dette emnet er ekstremt komplekst og omfattende, noe som gjør det svært vanskelig for le populasjonen å forstå.

Kroppen vår har et komplekst forsvarssystem mot invasjoner av eksterne agenter, være disse bakteriene, virusene, soppene, parasittene, proteinene eller annet vesen eller stoffet som ikke er naturlig for kroppen. Dette forsvarssystemet kalles immunforsvaret.

Den evolusjonære prosessen har skapt en forsvarsmekanisme som er i stand til å gjenkjenne praktisk talt enhver form for invasjon eller aggresjon mot kroppen vår. Systemets kompleksitet er nettopp i å skille mellom:

1. Hva er skadelig for kroppen, for eksempel virus og bakterier;
2. som er en del av vår egen kropp, som celler, vev og organer;
3. som ikke er naturlig vår, men forårsaker ikke skade, for eksempel mat som kommer inn i kroppen gjennom munnen.

Hver gang immunforsvaret møter noen fremmedlegemer som det tolker som potensielt skadelig, begynner det å produsere forsvarsceller og antistoffer for å bekjempe det. Eventuelt fremmedlegeme som kan fremkalle en immunrespons kalles antigen.

Under vår trening som foster begynner vår kropp å skape immunsystemet. Det første arbeidet er å gjenkjenne alt som er riktig, for senere å kunne gjenkjenne det som er rart. Mammens livmor er et sterilt miljø, dvs. uten smittefarlige midler.

Så snart vi blir født, blir vi straks utsatt for en "fiendtlig verden" med en rekke antigener. Fra fødselen begynner kroppen å gjenkjenne, katalogisere og angripe alt som ikke er "original fra fabrikken". Denne kontakten med antigener i de første årene av livet er viktig for dannelsen av et "antistoffbibliotek".

Kroppen kan montere en mye raskere immunrespons hvis det allerede er data om inntrenger. Hvis antigenet er helt nytt, tar det litt tid for kroppen å finne ut hvilke antistoffer som passer best for å bekjempe den typen partikkel.

Det er begrunnelsen bak vaksiner. Vi utsetter pasienten for et antigen, det være seg et virus eller en bakterie, død eller svak, for å stimulere immunsystemet til å skape antistoffer mot disse bakteriene. Når de virkelige bakteriene invaderer oss, har vi allerede et immunvåpen klar til å eliminere det raskt, før det kan forårsake sykdom.

Hva er en autoimmun sykdom?

Den autoimmune sykdommen oppstår når forsvarssystemet mister evnen til å gjenkjenne hva som er "original fabrikk", som fører til produksjon av antistoffer mot celler, vev eller organer i selve kroppen.

→ Eksempel 1: I type 1 diabetes er det en upassende produksjon av antistoffer mot insulinproducerende bukspyttkjertelceller, noe som fører til ødeleggelse og utbrudd av diabetes.

→ Eksempel 2: I multippel sklerose begynner immunsystemet å produsere antistoffer mot komponenter av nevroner, forårsaker at de blir ødelagt og alvorlige nevrologiske problemer.

→ Eksempel 3: I Hashimoto skjoldbruskkjertelen begynner kroppen å produsere antistoffer mot vår egen skjoldbruskkjertel, ødelegge den og forårsake at pasienten utvikler hypothyroidisme.

Alvorlighetsgraden av en autoimmun sykdom er avhengig av de berørte organene. For eksempel er Hashimoto skjoldbruskkjertel en sykdom som er nesten begrenset til skjoldbruskkjertelen, som er et viktig organ, men er ikke viktig. Pasienter med denne autoimmune sykdommen kan føre et normalt liv ved å ta bare en tablett skjoldbruskhormon per dag.

Andre autoimmune sykdommer er imidlertid mer alvorlige, spesielt de som angriper organer og edle strukturer i kroppen, som sentralnervesystemet, hjertet, lungene og / eller blodkarene.

På slutten av denne teksten gir vi en liste over mer enn 100 eksempler på autoimmune sykdommer.

Symptomer på autoimmun sykdom

Selv om pasienter med autoimmune sykdommer kan ha noen uspesifikke tegn og symptomer, som tretthet, lav feber, motløshet, vekttap og generell ulempe, er det kliniske bildet av hver autoimmun sykdom svært forskjellig.

Sykdommer som lupus, type 1 diabetes og psoriasis angriper forskjellige organer på forskjellige måter og har derfor egne tegn og symptomer. De er sykdommer så forskjellige at de blir behandlet av ulike spesialister, som henholdsvis endokrinolog, reumatolog og dermatolog. Den eneste likheten mellom dem er at de har autoimmun opprinnelse.

Det er derfor ikke noe spesifikt symptom på autoimmune sykdommer. Hver sykdom har sitt eget kliniske bilde.

Diagnosen av autoimmune patologier er vanligvis laget ut fra det kliniske bildet og undersøkelsen av autoantistoffer i blodet. Den vanligste autoantikroppen er FAN (ANA) (les: FAN EXAM), som kan være positiv i flere, men ikke alle, autoimmune sykdommer.

Hva forårsaker en autoimmun sykdom?

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor autoimmune sykdommer oppstår. Den mest aksepterte teorien i dag er at immunsystemet, etter å ha blitt utsatt for et antigen, målretter som et mål for produksjon av antistoffer, et protein som ligner på et annet som allerede eksisterer i kroppen vår.

For eksempel vet vi at pasienter med Guillain-Barré syndrom ofte har et bilde av smittsom diaré forårsaket av bakterien Campylobacter jejuni uker før sykdommen manifesterer seg. Det antas at immunforsvaret kan skape antistoffer mot noen proteinproteiner som ligner proteiner i våre nevroner. Denne likheten kan forstyrre antistoffene, noe som får dem til å angripe strukturer i nervesystemet tenker at de angriper bakterien Campylobacter jejuni.

Behandling av autoimmune sykdommer

Behandlingen av de fleste autoimmune sykdommer består i å hemme immunsystemet gjennom immunosuppressive stoffer, som kortikosteroider (se: INDIKASJONER OG EFFEKTER AV PREDNISON OG CORTICOIDS), cyklofosfamid, cyklosporin, mykofenolatmofetil, rituximab, azatioprin etc.

Problemet med behandling av autoimmune sykdommer med immunosuppressive stoffer er det faktum at vi ikke er i stand til å utføre en selektiv immunosuppresjon til de uønskede antistoffene. Det vil si at vi ikke kan hemme funksjonen av bare skadelige antistoffer, og vi ender opp med å skape en tilstand av generell immunosuppresjon som predisponerer disse pasientene for infeksjoner av bakterier, virus og sopp.

Generelt har hver autoimmun sykdom sitt eget behandlingsregime. Noen av dem, inkludert type 1-diabetes og Hashimoto's skjoldbruskkjertel, behandles ikke engang med immunosuppressive stoffer. Det er ingen behandling som virker for noen autoimmun sykdom.

Liste over autoimmune sykdommer

Nedenfor er en liste over mer enn 120 eksempler på bekreftede eller mistenkte autoimmune sykdommer av opprinnelse:

den
Adipose dolorosa
Revmatoid artritt
Alopecia areata
angioødem
Reaktiv artritt
Juvenil leddgikt
Pernicious anemi
Anemi, aplastisk
Autoimmun angioødem
Autoimmun hemolytisk anemi
Giant celle arteritt
Psoriatisk leddgikt
Ren rødcelle aplasi

C
Viktig cryoglobulinemia essensiell
Konjunktivitt Lignea
Primær skleroserende kolangitt
Primær biliær cirrhose
Mikroskopisk kolitt
Sydenham Korea

D
Addisons sykdom
Dermatitt herpetiformis
Lineær IgA-dermatose
dermatomyositt
Diabetes mellitus type 1
Autoimmun sykdom i det indre øret
Celiac sykdom
Crohns sykdom
Gravesykdom
Goodpastures sykdom.
Fortsatt sykdom
Blandet bindevevssykdom
Autoimmun dermatitt mot progesteron
Paraneoplastisk cerebellar degenerasjon
Kronisk Lyme-sykdom
Mucha-Habermann sykdom
Behçets sykdom
Blandet bindevevssykdom
Ménière's sykdom
Kawasaki sykdom
Idiopatisk inflammatorisk demyeliniserende sykdommer
Systemisk sykdom relatert til IgG4

og
enthesitis
Systemisk sklerodermi
Multiple sklerose
Eosinofil esofagitt
Epidermolysis bullosa
Erythema nodosum
Akutt spredt encefalomyelitt
Balos konsentriske sklerose
Bickerstaff encefalitt
Ankyloserende spondylitt
Autoimmun Enteropati

F
Eosinofil fasciitt
Raynauds fenomen
Retroperitoneal fibrose
Revmatisk feber.

G
Wegeners granulomatose (granulomatose med polygeitt)

H
Autoimmun hepatitt

jeg
Primær immundefekt

L
Lichen planus
Lichen sclerosus
Systemisk lupus erythematosus

M
morphea
Inkluderingsorgan myositis
Myasthenia gravis
Tverr myelitt

N
Neuromelitt optica
Membranøs nefropati.
IgA nefropati (Berger's Disease).
Nevromyotoni
Akutt aksonal motorisk neuropati
Progressiv inflammatorisk neuropati
Optisk neuritt
Autoimmun nøytropeni

den
Autoimmun Oophoritt
Autoimmun orchitis
Sympatisk ophthalmia
Graves oftalmopati

P
PANDAS
Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polyneuropati
Scarring pemphigoid
Bullous pemphigoid
Gestational Penfigóde
Purpura idiopatisk trombocytopenisk
Pemphigus vulgaris
Autoimmun pankreatitt
Pityriasis lichenoides og varioliformis acuta
Polyarteritis nodosa
Revmatisk polymyalgi
polymyositt
psoriasis
Gjentatt polikondritis
Pyoderma gangrenosum
Henoch-Schonlein purpura
Mikroskopisk polyangiitt

R
Revmatisme palindromisk
Autoimmun Retinopati
Ulcerativ kolitt

S
sarkoidose
Feltys syndrom
Schnitzlers syndrom
Kronisk tretthetssyndrom
Sjögrens syndrom
Stiv personsyndrom
Susac syndrom
Opsoclonus myoclonus syndrom
Parry Romberg syndrom
Parsonage-Turners syndrom
Churg-Strauss syndrom
Tolosa-Hunt syndrom
Evans syndrom
Cogans syndrom
Komplekse regionale smertesyndrom
Restless legs syndrom
Antiphospholipid antistoff syndrom
Autoimmun Polymorph Syndrome
Autoimmun lymfoproliferativ syndrom
POEMS syndrom
Guillain-Barré syndrom
Lambert-Eaton myasthenisk syndrom

T
trombocytopeni
Skjoldbruskkjertelen av Ord
Autoimmun tyroiditt
Thyroiditt av Hashimoto

U
Autoimmun urticaria
Autoimmun uveitt
Myresår

V
vaskulitt
vitiligo


COLONOSCOPY EXAM - Forberedelse, sedasjon og risiko

COLONOSCOPY EXAM - Forberedelse, sedasjon og risiko

Koloskopi er en sikker endoskopisk prosedyre som gir informasjon som vanlige radiologiske tester kanskje ikke kan gi. Koloskopi har fordelen at den kan brukes både til diagnostiske formål og for behandling av noen sykdommer som påvirker tykktarmen og endetarmen. Pasienter som trenger å gjennomgå koloskopi har ofte mange spørsmål og bekymringer om prosedyren. I den

(medisin)

ÅRSAKER AV KJØP OG SCAR MED BLOD

ÅRSAKER AV KJØP OG SCAR MED BLOD

Hoste opp med blodig sputum er et tegn på luftveisskade. Det er dusinvis av årsaker til blodsituasjonen i sputumet, noen av dem er godartede, slik som lesjoner i munn eller nese, og noen alvorligere, som lungeinfeksjoner eller luftveistumorer. I denne teksten vil vi ta opp hovedårsakene til hoste med blodig ekspektorering. H

(medisin)